søndag 20. november 2016

Stjerner over, mørke under - En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er et ukentlig innslag på Maris bokblogg Flukten fra virkeligheten, hvor andre bloggere kan dele smakebiter fra det de leser. Det er bare en regel som gjelder: Ingen spoilers!

Smakebiten jeg deler denne uken er fra periodens bok i lesesirkelen jeg er med i. Stjerner over, mørke under ble nominert til Rivertonprisen for 2015, og er debutromanen til forfatteren Ingebjørg Berg Holm. Historien er tidsmessig lagt til 1875, og vi følger lensmann Thomas Tinnvik i jakten på en morder. Jeg har akkurat begynt å lese, så smakebiten er tatt fra side 6.

Kvinnen gikk langsomt etter. Hun gikk ikke inn i stua til de andre, smatt isteden inn på kjøkkenet. Der slo hun opp en kopp lunken kaffe fra kjelen på komfyren og satte seg aleine ved det store kjøkkenbordet. Laget ikke en lyd. Fra stua skrapte det i møbler, noen hostet. Så ble det helt stille. Utenfor vinduet skreik ei kråke, før den flakset ned fra taket og forsvant ut over engene.
Bortenfor engene, et stykke bakenfor tjernet, dypt inne i skogen, lå en død mann under et bjørketre. 

Flere smakebiter finner du hos MARI.

Fortsatt god søndag!

torsdag 17. november 2016

Mortal Memory av Thomas H. Cook - Den beste spenningsromanen jeg har lest på lenge!

Mortal Memory er ingen ny bok, den kom ut første gang i 1993. Det var takket være denne listen: 15 Psychological Thriller Books That Mess with Your Head, som den amerikanske forfatteren Karin Slaughter delte på sin Facebook-side, at jeg oppdaget boka. Jeg fant lydbokutgaven på Storytel, og det er den jeg har lyttet til.

En regntung novemberdag i 1959 kommer William Patrick Farris hjem fra jobb. Vel i hus finner han frem haglen og skyter sin kone Dottie, sønnen Jamie og datteren Laura. Etter å ha vasket Dotties kropp, kledd på henne rene klær og lagt henne på sengen, spiser han en brødskive med skinke og drikker en kopp kaffe. Deretter venter han i to timer før han til slutt setter seg i bilen og kjører vekk. Han blir aldri funnet. Yngstemann i familien Farris, 9 år gamle Steve, som har blitt med en kamerat hjem etter skolen, er den eneste gjenlevende.

Mange år senere blir Steve kontaktet av forfatteren Rebecca Soltero. Hun skriver en bok om menn som har drept familiene sine, deriblant William. Hun ønsker å snakke med Steve om det som skjedde den gangen for mange år siden. Kan noe av det han husker kaste lys over tragedien som rammet familien hans? Steve som er godt etablert med kone og sønn, samt jobben som arkitekt, har gjort det han kan for å kapsle inn minnene om alt det vonde. Betatt av den vakre Rebecca, går han med på en samtale som fort blir til flere. Og ettersom de graver dypere i fortiden, dukker nye urovekkende minner opp og skaper stor ubalanse i Steves velordnede liv.
But now, I think that memory is the consolation prize we get for each days death, the place we go to edit and rewrite our lives, to give ourselves another chance. Perhaps, in the end, that was all any of us ever wanted, just another chance. My father, my mother, Laura, Jamie, all of us locked up together in that house in MacDonald drive. From the street it didn't look like a prison, but I know now that it was one, and that although I didn't hear them at the time, the sound of my childhood were sliding bars and clanging doors.
Mortal Memory er en sjeldent velskreven thriller. Atmosfæren blir stadig mørkere ettersom handlingen skrider fremover, uhyggen kryper innunder huden på deg. Ved et par anledninger gikk det faktisk kaldt nedover ryggen på meg, bokstavelig talt. Og det er ikke de grusomme detaljene fra drapene som gjør mest inntrykk her. Uhyggen ligger i det uforløste som dirrer mellom de forskjellige familiemedlemmene, konflikter som ulmer og bygger seg opp. Og ikke minst; hva får et tilsynelatende velfungerende menneske til å ta livet av sin kone, sine egne barn?

Ingenting føles overflødig i denne boka. Jeg føler ingen trang til å hoppe over sider, eller skynde meg mot en løsning. Alle karakterene fascinerer meg, skiftningene mellom nåtid og fortid er like interessante, og jeg vil vite mer, ha med meg alt. Slutten er gripende, og kanskje noe av det mest tilfredsstillende jeg har lest. Ringen er sluttet.

Thomas H. Cook er en amerikansk forfatter som har gitt ut mange bøker i samme sjanger som denne. I 1996 vant han Edgar prisen for romanen The Chatham School Affair. Han er ikke utgitt på norsk. Hvorfor kan jeg ikke fatte, for om resten av bøkene hans er like bra som denne, så må det da være et stort potensiale i det norske markedet også. ANBEFALES!


Forlag: HighBridge (Recorded Books)
Utgivelsesår: 2012 (først gang 1993)
Lyttetid: 9 timer



Kilder:
Lydbok på Storytel
Tekstutdraget er fra Amazon

lørdag 5. november 2016

Biter av lykke av Anne Ch. Østby

GAMMELT VENNSKAP RUSTER IKKE

Anne Ch. Østbys roman Biter av lykke, er akkurat hva tittelen tilsier: Den inneholder mange biter av (lese)lykke. Historien om fem pensjonerte venninner som flytter i kollektiv på Fiji har fått en del oppmerksomhet i høst, og har blant annet blitt solgt videre for utgivelse i ti land, deriblant Italia.


Globetrotteren Kats ektemann, Niklas, dør i en tragisk ulykke. Store deler av sitt voksne liv har de to reist verden rundt sammen, før de til slutt slo seg ned på en kakaoplantasje på Fiji. Da Kat blir sittende igjen alene, gjenopptar hun kontakten med fire barndomsvenninner i hjemlandet Norge. Brevene hun sender begynner slik:

Kjære gode venn -
Kan jeg fortsatt kalle deg det?
Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fjern fortid, fra et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen?
(s. 7)

I brevet ber hun venninnene om å komme til Fiji, for å bo sammen med henne i Vale nei Kat - Kats hus. Kat er spent: Vil alle følge oppfordringen hennes?

Livet har fart svært forskjellig med de fem venninnene. Noen har hatt mer kontakt med hverandre, på Fiji skapes nye relasjoner og allianser. Også gamle motsetninger kommer til overflaten da venninnene samles igjen under samme tak.
Kat er den som reiste ut, den sterke og selvstendige som de andre ser opp til.
Lisbeth er den vakre. Hun giftet seg til penger, og har levd et liv uten økonomiske bekymringer. Nå sliter hun med å avfinne seg med hvordan alderen frarøver henne det hun alltid har kunnet flyte på; sitt vakre ytre.
Ingrid er den som alltid har lagt bånd på seg. På Fiji får hennes mer hemningsløse alter ego Vildrid ta stadig mer plass i henne.
Sina er alenemoren som i alle år har ofret alt for sin farløse sønn. Han er fortsatt avhengig av henne i en alder av 48 år, og ikke minst pengene hennes.
Maya er den tidligere læreren som er i ferd med å forsvinne inn i glemselen. Hun har Alzheimers.

Handlingen drives i hovedsak fremover ved at man blir kjent med de forskjellige karakterene via samspillet dem imellom, og skildringene av deres bakgrunn og historier. Østby lar historien bli fortalt fra flere synsvinkler, alle kvinnene er tildelt sine i egne kapitler. Noen er jeg-fortellere, som Kat og Ateca, en lokal kvinne som arbeider for Kat, de resterende fortelles i 3. person. De korte kapitlene hvor Ateca retter sine bønner til høyere makter om å hjelpe kvinnene i Vale nei Kat med utfordringene de har, og hjelp til sønnen hennes som trenger en jobb, er interessante og morsomme mellomspill. Noen overraskende vendinger kommer underveis og setter forholdet mellom enkelte av venninnene på prøve.

Jeg koste meg med å lese Biter av lykke, den er en god bok å være i. En feel-good bok på mange måter, selv om det mer alvorlige og eksistensielle er behørig berørt. Noe av det som vekket min interesse for boken i utgangspunktet, var at historien er lagt til Fiji. Og det varmer litt ekstra på kjølige høstdager når man kan lese om sandstrender, sol og late dager i hengekøyer. Når det er sagt, så kunne jeg ønsket meg enda mer fokus på Filji, jeg skulle gjerne fått et dypere innsyn i både natur, kultur og dagligliv.

Boka er lettlest, uten at det går på bekostning av språket. Anne Ch.Østby er ingen novise innenfor skrivekunsten. I tillegg til å være journalist, har hun skrevet flere romaner for både ungdom og voksne. Språket flyter lett, og jeg falt også for de mange gode språkbildene hun skaper i boka. Mange av dem kommer i scenene hvor Mayas Alzheimer er tema. Som i denne hvor Maya ikke forstår hvor hun er:
Jeg snakket forsiktig til henne, holdt stemmen lav og myk: - Maya, hvor skal du? Er det ikke litt sent for en tur på stranda nå? Et uforstående blikk, skrekkslagne rykninger over ansiktet. Tunga arbeidet langsomt, strevde med å lage ord. Jeg ventet, selv om armene mine skrek etter å dra henne inn på trygg grunn, rive henne vekk fra stupet hun stod og balanserte på kanten av. Til slutt fant hun navnet mitt. Skyggene løftet vingene og det svarte i øynene rant unna, trakk seg tilbake i en lang bølge og ga henne fotfeste igjen. - Kat, sa hun. Stemmen var svak, ordene utydelige. - Hva gjør du her?
Jeg vil anbefale denne boken for alle som har lyst til å lese en hjertevarmende historie om forsoning, om å bryte opp, for så å finne tilbake til seg selv ved hjelp av gamle venners omsorg og lojale kjærlighet.

Anne Ch. Østby (bilde fra Font forlag)
Forlag: FONT
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 282

Takk til Font forlag for leseeksemplar.

TINE og ELLIKEN har også lest boken


Kilder:
Leseeksemplar fra forlaget
FONT FORLAG