søndag 5. februar 2017

Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm

ANNERLEDES DEBUTANTKRIM

Jeg ble oppmerksom på Ingebjørg Berg Holms bok da jeg sammen med en venninne besøkte Krimfestivalen i Oslo i fjor. Stjerner over, mørke under var da én av fem bøker som var nominert til Rivertonprisen. Fordi boken skilte seg litt ut med at historien var lagt til slutten av 1800-tallet, bestemte jeg meg for å lese den. Det skulle gå litt tid, men i november ble den valgt til periodens bok i lesesirkelen.

Vi er på Østlandet, nærmere bestemt Hurumlandet, året er 1875. En mann blir funnet drept, omsorgsfullt plassert under et tre i skogen. Bakhodet er knust, klærne gjennomtrukket av blod. Lensmann Thomas Tinnvik som aldri helt har taklet synet av blod, kjemper mot kvalmen. Den døde viser seg å være Lars Holte, sønn på gården Holte og, som etter hva familien vet, dro til Canada for ti år siden.

Thomas Tinnviks undersøkelser tegner et stadig tydeligere bilde av den drepte som en damenes venn, glad i det sterke og en egen evne til å havne i bråk. Men flere spørsmål forblir lenge ubesvarte: Hvorfor vendte Lars Holte tilbake fra Canada? Hvilket motiv ligger bak drapet på ham? Og ikke minst, hvem drepte ham før han rakk å gi seg til kjenne for familien?

Gården Holte drives av broren til Lars, Ole Holte. Ole bærer på en stor sorg. Kona døde i barsel, og sønnen som hun fødte er ikke som han skal. Etter den tids folketro hviskes det om at Oles sønn, Jørgen, er en bytting. Ole, som ikke tror på den slags, skal ha nektet å ta de foranstaltninger som kreves for beskytte barnet sitt mot mørkere makter, og dermed skal et troll ha kommet seg inn på guttens rom, stjålet ham og erstattet ham med et trollbarn. Lensmann Tinnvik som har studert og ser seg som en opplyst mann, avfeier denne teorien som tøv.

På gården bor også Ragnhild, kona til Lars, og barna de hadde sammen. Ragnhild har ikke hørt fra Lars på mange år, og antok at at han var død. Hun kan heller ikke kaste lys over det faktum at mannen hennes plutselig har dukket død opp i nærheten av gården hvor han vokste opp.

Det er som nevnt i innledningen en annerledes krim Ingebjørg Berg Holm har skrevet. Den er fri for seriemordere, utspekulerte drapsmetoder og cliffhangers ventende rundt hver eneste sving. Og det var mye jeg likte av det jeg leste, både språk, refleksjoner og formuleringer, men noe gjør at jeg ikke blir heftig begeistret. Jeg tror det har noe med at jeg ikke føler at jeg kommer ordentlig i dybden på karakterene. Selv lensmann Tinnvik fremstår for meg som noe utilnærmelig, til tross for at mye av handlingen blir fortalt i brevs form fra ham til hans bror. Denne avstanden kan selvfølgelig være et bevisst valg fra forfatteren sin side, i og med at handlingen er lagt til en tid hvor dannelse og etikette gjorde folk mer tilbakeholdne. Men siden jeg har en forkjærlighet for historier hvor jeg blir følelsesmessig engasjert karakterene, uteblir den helt store kjemien denne gangen. Jeg føler også at man ikke kommer helt inn i 1875-universet.

En vel gjennomført debut er dette uansett, det skal sies at jeg plukket boken villig opp hver gang jeg hadde tid til å lese. Det skal bli spennende å følge Ingebjørg Berg Holms forfatterskap videre!

Bokbloggeir har skrevet om boka. Det har også Artemisia og Tine

Kilder:
Boken kjøpt gjennom Bokklubben

4 kommentarer:

  1. Enig i at dette var en god roman, langsom krim, nydelig skrevet. Takk for link.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den var litt utenom det vanlige denne. Bare hyggelig, Anita :)

      Slett
  2. Har sett den litt rundt omkring, men ikke lest den selv.

    Ps: Godt å se deg i gang med blogging igjen. Det har vært et savn:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Ina! Godt å være igang igjen :)

      Slett