tirsdag 11. april 2017

Före fallet av Noah Hawley

FOR EN THRILLER!
Det er ikke ofte jeg blir så til de grader imponert av en thriller lenger, som jeg ble av Noah Hawleys Före fallet (De som faller). Etter å ha overdosert meg selv på krim og thrillere over mange år, har jeg blitt ekstremt kresen og storforlangende. Men dette, dette var virkelig bra!

Et privatfly med elleve mennesker ombord styrter i havet på vei fra Martha's Vineyard til New York. Blant passasjerene er to av USAs rikeste menn med familier. Den ukjente kunstneren Scott Borroughs og fire år gamle JJ er de eneste overlevende. Scott, som er tidligere konkurransesvømmer, svømmer i flere timer med lille JJ på ryggen, vel vitende om hva havet under dem kan skjule av farer.

Den ekstreme redningsdåden gjør Scott til helt, og et mediesirkus ut av en annen verden går helt av hengslene i forsøket på å få ham i tale. Men Scott ønsker å forbli anonym. Så lenge han makter, skjuler han seg for et stadig mer pågående pressekorps. På bakgrunn av denne tilbakeholdenheten begynner enkelte sterke krefter innenfor nyhetsbransjen å spekulere i hvem Scott egentlig er. Hva gjorde en mislykket, fattig kunstner ombord i et privatfly forbeholdt de rike og berømte? Har han noe å skjule? Er han egentlig en helt? Her er nyhetsankere som er villig til å bryte såvel skrevne som uskrevne lover og regler for å oppnå størst mulig seertall.

Spenningsmomentene knyttet til hva som utløste ulykken er bare én del av det som gjør Före fallet så bra. Noe som gjør den vel så interessant, er de velfunderte og tredimensjonale personene Hawley har skapt. For disse menneskene er troverdige. Noen av dem sterkt korrumperte av rikdom, makt og privilegier, andre preget av tapene og nederlagene livet har ført med seg. Det kryssklippes mellom utviklingen av Scotts historie og de andre passasjerenes liv i dagene frem til ulykken inntreffer, samt myndighetspersonene som etterforsker årsaken til styrten. Bitene pusles sammen på en forbilledlig måte helt til sannheten avsløres i all sin enkle gru.

Romanen retter fokus mot enkelte mediers nådeløse graving i privatlivet(ofte sexlivet) til mennesker som havner i søkelyset. Den viser hvordan vrengebilder av sannheten noen ganger kan bli skapt, der virkeligheten ikke er salgbar nok. Det er ikke noe flatterende bilde som skisseres av amerikanske medier i denne boken. Om virkeligheten er i nærheten av så ille som det fremstilles her, er jeg glad for at norske medier har en Vær varsom-plakat å forholde seg til.

Føre fallet er en svært velskrevet og engasjerende thriller. Forfatteren Noah Hawley har tidligere gitt ut fire bøker, og er også en kjent manusforfatter og produsent for blant annet serier som Bones og Fargo.
Anbefales!

Forlag: Massolit
Utgivelsesår: 2017
Lyttetid: 13 timer, 15 minutter
Norsk tittel: De som faller

Andre om boka: Bjørnebok og VG.

Kilder:
Lydbok + e-bok på Storytel
Noah Hawleys biografi på IMDb

lørdag 25. mars 2017

I See You - Claire Mackintosh

VEL GJENNOMFØRT BOK NUMMER 2 
Claire Mackintosh slo igjennom som forfatter med debutboken I Let You Go (Jeg lar deg gå), som oppnådde å bli en stor snakkis da den kom ut. Mackintosh har flere år bak seg i politiet, noe som gjør at det politifaglige fremstår svært troverdig bøkene hennes.

You do the same thing every day.
You know know excactly where you are going.
You are not alone.
(Innledning - I See You)

Zoe Walker har problemer med å tro det hun ser da hun oppdager et bilde av seg selv i en kontaktannonse for nettstedet www.findtheone.com. Bildet er såpass kornete og utydelig at hun lurer på om det virkelig er henne. Familie og venner avfeier bekymringen hennes, men magefølelsen forteller Zoe at hun har rett. Hvorfor har noen brukt et bilde av henne i en kontaktannonse? Og hva befinner seg på nettsidene til www.findtheone.com, siden som krever passord for å få tilgang?

Plutselig begynner fremmede menn å ta kontakt med Zoe på T-banen på vei til jobb, og hun ser seg stadig oftere over skulderen, føler seg forfulgt. En gjennomgang av tidligere avisutgaver viser bilder av forskjellige kvinner hver dag. Da én av kvinnene som er avbildet i annonsene blir funnet drept, og én annen voldtatt, skjønner Zoe at frykten hennes er reell. Spørsmålet er bare om noen vil tro henne, før det er for sent ...

Zoe er jeg-forteller i boken, men historien veksler mellom henne og en 3. personsforteller i form av politikvinnen Kelly Swift, samt noen korte sekvenser hvor selve gjerningsmannen får komme til orde. Kelly Swift har blitt degradert, og er tilbake i uniform etter en alvorlig hendelse. Hun er den første som tar Zoe på alvor, og må kjempe for at sjefene lenger opp i systemet gjør det samme. Ettersom synsvinklene skifter bygges spenningen sakte, men sikkert opp. Litt vel sakte i begynnelsen, føler jeg, det tar litt tid før jeg blir hektet skikkelig på.

Mackintosh skaper gode persontegninger, og skriver godt. Selv om historien ikke oppleves som like original som I Let You Go, med sine overraskende tvister, er dette en god andrebok. Og om det tar litt tid for historien fanger meg, er det ulidelig spennende mot slutten. Enkelte hendelser og motiver oppleves ikke som like troverdige, men i det store og hele er det et godt stykke arbeid Mackintosh har gjort. Anbefales for alle som liker en velskrevet spenningsroman.

Norsk tittel: Jeg ser deg
Forlag: Sphere
Utgivelsesår: 2016
Sideantall: 372

Flere om boken:
VG
NRK
Bjørnebok

søndag 26. februar 2017

Arv og miljø - Vigdis Hjorth

INNSIKTSFULLT OM MENNESKELIGE RELASJONER

Vigdis Hjorths roman Arv og Miljø ble bokhøstens mest omdiskuterte i fjor. Den har fått gjennomgående gode kritikker, blant annet for måten den tar opp et ofte fortiet tema som incest. Debatten rundt romanen ble sparket i gang da Aftenpostens anmelder antydet at Hjorths historie ikke var fiksjon, men "skjult" virkelighetslitteratur.


Debatten nådde etter hvert store høyder, uten at jeg skal gå inn på den her. Faktum er at jeg hadde fått med meg ganske mye om boken på forhånd, og var litt spent på om det ville virke inn på min opplevelse av boken.

De fleste har vel fått med seg hva Arv og miljø handler om, så jeg skal fatte meg i korthet:
På grunn av hendelser i barndommen, har Bergljot som voksen valgt å bryte med sin egen familie. Etter et sammenbrudd utløst av traumene fra den gang, har hun kun hatt sporadisk kontakt med enkelte familiemedlemmer. Da Bergljots foreldre velger å gi de to yngste døtrene, Astrid og Åsa, familiehyttene på Hvaler som forskudd på arv, tar broren Bård kontakt med Bergljot. Bård, som også delvis har brutt med foreldrene, mener at den økonomiske kompensasjonen han og Bergljot blir tilgodesett med, er altfor lav. Han ønsker heller en halvdel i én av hyttene, fordi han også har følelsesmessig tilknytning til stedet. Nå vil han gjerne ha Bergljot med på å tale deres sak overfor foreldrene.
Bergljot lar seg etter hvert trekke inn i arveoppgjøret på brorens side. Og ettersom familiekonflikten eskalerer, avdekkes bakgrunnen for Bergljots brudd med foreldrene. For henne blir arvetvisten også en mulighet til å konfrontere familien med det hun ble utsatt for som barn.

Ikke bare skriver Vigdis Hjorth drivende godt, hun uttrykker også stor livsvisdom. I Arv og miljø viser hun oss det komplekse ved den menneskelige natur, alle skiftningene i et sinn.  Hun viser oss mennesket slik det virkelig er, vår evne til forstillelse og fornektelse av ubeleilige sannheter. Noen ganger gjør hun det gjennom referanser til de store tenkerne, eksempler som får meg til å nikke på hodet og tenke: Ja, selvfølgelig, det er sånn det er. Som i eksemplet nedenfor.
Psykoanalysen hadde lært Freud at menneskets dypeste vesen består av driftsimpulser, at mennesket i seg selv verken er godt eller ondt, men god i én relasjon, ond i én annen, god under visse omstendigheter, ond under andre, at mennesket først og fremst er menneskelig, og at det farlige er når mennesket fornekter dette elementære forhold. (s. 258)
Disse referansene kommer som en naturlig del av refleksjoner og samtaler i teksten, og oppleves ikke på noen måte belærende.

Hjorth skaper et nyansert bilde av hovedpersonen Bergljot, en sterk kvinneskikkelse som tør å gå i kamp mot såvel indre som ytre demoner. Underveis i kampen for at hennes historie skal bli hørt og anerkjent, gjør hun seg mange refleksjoner rundt sin egen side i saken. Som når hun spør seg: Kjæler jeg for arret mitt? (s.309). Bildet av arvetvisten blir også nyansert gjennom at begge sider i konflikten får komme til orde. Blant annet gjennom meldinger, brev og e-poster fra søsteren Astrid som hele tiden prosederer sin og foreldrenes sak. For meg er det uansett aldri noen tvil om hvor min sympati ligger, den er i det store og det hele hos Bergljot.

Språket flyter lett i denne romanen, men yter også motstand. Det er noe manisk over de stadige gjentakelsene i teksten, og ved noen få tilfeller gjør disse gjentakelsene meg oppmerksom på forfatterstemmen. Ellers kan jeg si at min leseopplevelse ikke blir preget av alt jeg visste om boken på forhånd. For meg er dette historien om Bergljot, ikke om Vigdis Hjorth.

Jeg anbefaler boken på det varmeste. En viktig roman om et fortsatt tabubelagt tema.

Vigdis Hjorth fikk før jul Bokhandlerprisen for Arv og miljø, og ble denne uken nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Arv og miljø også én av tre nominerte til Bokbloggerprisen i kategorien Årets roman, og har derfor vært samlesingsbok for bokbloggerne i februar.

Tine har også lest Arv og miljø. Det samme har Artemisia.

Kilder:
Arv og miljø, kjøpt gjennom Bokklubben.
Anmeldelse i Aftenposten