UJEVN THRILLER
Jeg har lest og likt flere av bøkene til John Hart tidligere. Spesielt godt likte jeg Ved elven og Det siste barnet. Så da jeg fikk et førstemann-til-mølla tilbud fra Font forlag om å lese et forhåndseksemplar av hans nyeste bok, takket jeg med en gang ja.
Etter 13 år i fengsel for et drap han hevder han ikke har begått, blir den tidligere politimannen Adrian Wall løslatt. Fengselsoppholdet har vært av det tøffe slaget. Han har blitt utsatt for vold og tortur av korrupte tjenestemenn, men nå er han endelig en fri mann og utenfor deres rekkevidde. Tror han. Utenfor fengselet venter en ung gutt på Wall med en revolver mellom skjelvende fingre. Gideon Strange har ventet på denne dagen da han endelig skal få muligheten til å hevne sin mors død.
Historiens protagonist, kriminalbetjent Elizabeth Black, er også i trøbbel. Hun er suspendert fra jobben etter å ha skutt og drept to voldtektsmenn. En forståelig handling med tanke på at hun skyter for å redde livet til en ung jente de to mennene har kidnappet, mishandlet og voldtatt. Problemet er bare at kriminalbetjenten brukte hele 18 skudd på å gjøre jobben. 18 kuler som er plassert slik at de har voldt mest mulig smerte hos ofrene.
Elizabeth Black er også den eneste i den lille byen som tror på Adrian Walls uskyld. Hun var til stede hver eneste dag under rettsaken mot ham, tretten år tidligere. Troen på Wall har sitt utspring i noe han gjorde for henne da Elizabeth som ung jente var i en dyp krise. Siden den gang har hun hatt en tiltro til ham som ingen kan rokke ved. Løslatelsen av Adrian Wall setter i gang en kjedereaksjon av hendelser, og snart er både Elizabeth og Adrian, samt andre personer i deres nærhet, i stor fare.
Jeg gledet meg veldig til å lese denne boken som var en del av min planlagte sommerlektyre. Og Hart viser at han fortsatt kan sine ting, spesielt har han språket i sin hule hånd. Det er plenty med atmosfære, hardt prøvede sjeler som kjemper for livet, og cliffhangers rundt hver eneste sving. Men denne gangen er det ikke nok til å overbevise meg, til det blir helhetsinntrykket altfor ujevnt. Deler av boken oppfatter jeg som glitrende. Andre sekvenser kunne vært strammere bearbeidet, de har noe av det uferdige over seg. Det blir også svært mange subplot og karakterer å holde rede på etter hvert. For mange føler jeg, og er kanskje det som gjør at jeg ikke får særlig kjemi med noen av karakterene.
Men det største problemet er at jeg ganske enkelt ikke kjøper enkelte deler av historien. At for mye av det karakterene utsettes for, eller gjør, blir såpass ekstremt, for overdrevet til at jeg kan svelge det og bli med på leken. For hvor mange runder med tortur og juling kan et menneske egentlig tåle? Hvor mange døgn kan en politietterforsker klare å holde det gående uten mat og søvn? Når du har kommet dithen at dette og lignende ting er noe du funderer mer over enn hvordan det hele ender, da har historien mistet grepet på deg.
Syndenes forlatelse har ellers fått svært gode anmeldelser(den engelske utgaven) på nettsteder som Goodreads o.l., så jeg er tydeligvis ganske alene om oppfatningen av denne boken. En leseopplevelse vil alltid være subjektiv. Så selv om dette ikke fungerte helt for meg, vil andre se det på en helt annen måte, sånn er det bare. For de som ikke har lest noe av John Hart vil jeg varmt anbefale å begynne med
Ved elven og
Det siste barnet, før man eventuelt gir seg i kast med
Syndenes forlatelse. For John Hart er en forfatter det er vel verdt å lese, selv om det ikke sitter helt for meg i denne omgangen.
Forlag: Font
Utgivelseår: 2016
Sideantall: 555
Original tittel: Redemption Road
Kilder:
Forhåndseksemplar fått fra Font Forlag
